PROBLEMSTILLINGENE

Den overordnede problemstillingen

Av all forsøpling i Nordsjøen, kommer omtrent halvparten fra maritim sektor. Fiskeri- og oppdrettsnæringen satser på å femdoble produksjonen før 2050. Samtidig skjer det en stor vekst i annen maritim aktivitet, slik som olje- og gassutvinning, cruise- og skipsfart herunder verftsindustri, deep sea mining, offshore vind- og solkraft, samt tang- og tarehøsting og -produksjon.

Norge er en fiskeri- og sjøfartsnasjon og er helt avhengig av å ta vare på havet, noe vi også har forpliktet oss til internasjonalt.

På hvilke måter kan de voksende maritime næringene bidra til å unngå forsøpling av havet – deres eget ressursgrunnlag – og samtidig utvikle sirkulære løsninger som tar vare på ressursene og skaper nye grønne jobber?

Generell bakgrunnsinformasjon

https://miljoskole.loop.no/

www.avfallnorge.no

holdnorgerent.no

Handelens Miljøfond

WWF – Hav og fiske

Vi inviterer til å løse oppgavene med alle fagdisipliner og fag som verktøykasse:

  • Økonomi- og samfunnsfag: Nye sirkulære forretningsmodeller, reguleringer og miljøpolitiske virkemidler, insentivbaserte løsninger, produsentansvar o.l
  • “Nudging”, adferds- og miljøpsykologi
  • Ingeniørfag (prosess, maskin, kjemi o.l)
  • Design og materialkunnskap
  • Digitalisering, AI og big data

Oppgaver som besvares tverrfaglig får pluss!

Eksempler på underordnede problemstillinger

1 – Gjenvinning av skip

Skipsindustrien er beryktet for dårlig avfallshåndtering, med tanke på manglende og usikker gjenvinning av utrangerte skip.

Nesten 90% av alle skip som blir skrotet, avhendet i India, Bangladesh og Pakistan hvor den kontroversielle beaching-metoden brukes.

Det antas at beaching som metode fører til unødvendig utslipp av miljøgifter og forsøpling av verdenshavene, i tillegg til store menneskelige og samfunnsmessige kostnader i form av ulykker og manglende sosial bærekraft.

Tradisjonelt har skip blitt solgt, ofte gjennom mellommenn, til høystbydende – vanligvis de verftene som har investert minst i trening, utstyr og fasiliteter.

Det er for tiden rundt 300 rivingsverft over hele verden som betjener internasjonale fraktklienter. Mindre enn 10% av disse har en standard som anses akseptabel i henhold til moderne forskrifter for sikkerhets- og miljøstandarder. Det er store forskjeller mellom gjenvinningsanleggene i de mest aktive landene. 

Eksempeloppgave 1

På hvilken måte kan skipsbygging og gjenvinning av skip bli mer sirkulær?

Mer utdypende eksempler: 

Hvordan kan utrangerte skip gjenvinnes og elementer brukes om igjen? 

På hvilken måte kan nye skip konstrueres slik at gjenvinning gjøres enklere og mer lønnsomt?

Hvordan skape en norsk gjenvinnings-industri for utrangerte skip?

Bakgrunnsstoff: 

Eksempel fra Kleven verft : omstilling fra bygging til gjenvinning

Grieg Green om resirkulering av skip

2 – Avfall fra havbruk og fiskeri

Norsk havbruksnæring er en stor næring med med betydelig verdiskaping og eksport (fiskeri og oppdrett). Næringen står også for en betydelig del av plastforsøplingen i norske farvann. Dette er fiskeredskap, tau og garn, utstyr til merder slik som rør- og fôrsystemer som jevnlig slites ned.

I følge Naturvernforbundet fører slitasje i fôrrør i oppdrettsnæringen alene til spredning av 316 tonn plastpartikler i norske farvann. 

Eksempeloppgave 2

På hvilken måte kan norsk fiskeri- og oppdrettsnæring forsøple mindre og blir mer sirkulær?

Stikkord: Lukkede merder, landbaserte anlegg, reguleringer, alternativer til plast

Bakgrunnsstoff:

Breaking the Plastic Wave, A Comprehensive Assessment of Pathways Towards Stopping Ocean Plastic Pollution : Deres grundige analyser estimerer at lekkasjen av plast til havene i perioden 2016 til 2040 vil øke fra 11 til 29 millioner tonn under deres Business As Usual scenario (BAU). Hvis det globalt gjennomføres åtte “system interventions”, det de kaller System Change Scenario, kan lekkasjen reduseres med 80 % sammenlignet med BAU.

316 tonn plast i havet fra oppdrettsanlegg hvert år

3 – Tap av fiskeriutstyr – hvordan finne igjen tapt utstyr ved hjelp av teknologi

Tap av fiskeriutstyr er en stor kilde til marin forsøpling. Hvert år gjennomfører Fiskeridirektoratet et opprydning-tokt for å sokne etter tapt fiskeriutstyr. Fra 1980-årene og frem til 2014 har 18 000 garn og store mengder andre redskaper som tau og tråle-vaiere blitt hentet opp. Det er beregnet at 20 prosent av den marine forsøplingen globalt stammer fra maritim virksomhet,  og særlig fra fiskeriaktivitet. I Norge som helhet er maritim virksomhet kilde til 37 prosent av avfallet som ender opp på norske strender, ifølge organisasjonen Hold Norge Rent. Både dyr og skip tar skade av at garn og annet fiskerelatert avfall havner på avveie. I tillegg går dyreliv tapt ved at teiner forsvinner og dyrene blir liggende fanget og sulter ihjel.

Eksempeloppgave 3

På hvilke måter kan teknologi bidra til å finne igjen utstyr som går tapt i maritim næring? 

Bakgrunnsstoff:

https://www.fiskeridir.no/Sjoeareal/Marin-forsoepling/Redskapsopprensking

4 – Digitalisering – AI-Innovativ avfallslogistikk

Avfalls- og gjenvinningsbransjen er en teknologitung bransje. Det er også en bransje med svært mye logistikk, dvs flytting av avfall både innsamling av avfall oppstrøms, flytting til og fra behandlingsanlegg og nedstrøms leveranser av ferdig resirkulerte råvarer.

Det er også en bransje med stort potensial for digitalisering siden det er store datamengder som samles inn og stort potensial for effektivisering og bedre flyt av informasjon og varer i de ulike verdikjedene.

Vi ser for eksempel ved finværsdager at det samler seg opp mye avfall på blant annet populære badestrender og i og rundt havneanlegg. Med dagens løsning hvor avfallsselskapene har faste tømmedager, kan dette føre til overfylte avfallsbeholdere som igjen bidrar til at avfall havner på avveie. Det er derfor stort behov for digitale løsninger som kan gjøre tømming mer effektivt og innovativt. 

Eksempeloppgave 4

Hvordan kan plastforsøplingen løses gjennom digitalisering (AI, ‘big data’, sensor-, kart- og robotteknologier) og innovative logistikkløsninger?

Bakgrunnsstoff:

Veikart for digitalisering i avfalls- og gjenvinningsbransjen

Les om Sensorita – start-up fra NMBU

Norsk Gjenvinning blir digitaliseringslokomotiv

Ny kalkulator viser nytten av å sortere avfall (SINTEF)

Lanserte gjenvinningskalkulator for emballasje (Grønt punkt)